Karakteranalyse
Karakteranalyse foregår minimum to ganger i uken, og hvor en har et langvarig perspektiv på behandlingen (ca. 200 timer).
Dette er en intensiv behandlingsform som har oppmerksomheten rettet både mot innholdet i det som blir fortalt, og måten det fortelles på gjennom kroppslige uttrykksmåter.
Kunnskap fra nevropsykologien og spedbarnsforskning støtter forståelsen av at menneskets opplevelser er kroppslige fundert (emosjonell kroppstilstand), en tilstand som alltid er tilstede som flytende og bevegelig, og som er kroppens reaksjon på inntrykk både fra indre og ytre miljø.
I tillegg til at vi opplever vår egen kroppslige tilstand, kan vi i større og mindre grad oppleve andres tilstand ved hjelp av en indre imitasjon, dvs. vi kan ”føle” empati. Samspillet med andre foregår raskt og er i stor grad automatisk, noe som medfører at det ofte foregår utenfor vår bevissthet.
I samspill med andre bidrar samspillsmønstrene til regulering av vår emosjonelle tilstand. Disse samspills-mønstrene (måter å være sammen med andre på), utgjør vår karakter. Den teraputiske dialogen oppfattes som et samspill mellom det som blir sagt med ord og det som blir utrykt i kroppen. Kroppsspråket og det verbale språket kan forsterke, utfylle og utdype hverandre, og slik reduseres kløften mellom verbal forståelse og ikke-verbal samspill. Mellom det fortalte og det (opp)levde liv.
Vegetoterapi
Fokus innen vegetoterapien er rettet mot det organiske liv hos det enkelte individ, og hvordan denne søker å bevare livsfunksjonen i det indre og ytre miljøet.
Kroppslige reaksjoner sees på som organismens kommunikasjon til personligheten, dvs at ordene forståes som organiske budskap (indre liv) forsøk på å formidle signaler om dynamisk balanse eller ubalanse. Vårt biologiske mønster har til hensikt å sikre overlevelse og tilfredstillelse.
Det grunnleggende i den vegetoteraputiske praksis blir å sikre, reparere og åpne den indre kommunikasjon mellom organisme og bevisstheten til pasienten.
Sentrale metoder innen vegetoterapi:
- Hjelpe pasienten til en pustesituasjon hvor det ikke skal presteres noe ”riktig”, men en fri pust i øyeblikket. Deretter at pasienten gir seg tid til fortsatt pusting.
- Teraputisk direkte berøring der det ser ut som om kroppsområder ikke er med i en rytmisk bevegelse fra hodebunn til tå og fingerspiss. · Verbal oppmerksomhetsgjøring på karakteristiske spenninger etter at pasienten selv er klar over at noe er påfallende i dette kroppsområdet.
Komponenter for en god terapeutisk arbeidsrelasjon
Det personlige forhold
Krav til terapeuten:
- Ærlighet (autensitet)
- Varme og aksept
- Ubetingethet
- Empati
Pasientens bidrag:
- Tillitt
- Imøtekommenhet
- Vennlighet
- Mottakelighet for empati
Felles bidrag:
- Enighet om grad av intimitet
- Enighet om grad av styring
Samarbeidsforhold
Krav til terapeuten:
- Ekspertise
- Engasjement
- Bidra til å bevisstgjøre pasientens forventninger
Krav til pasienten:
- Arbeidskapasitet
- Motivasjon
- Positive forventninger
Felles bidrag:
- Enighet om mål
- Enighet om oppgaver
- Meditasjon, vekst, åpenhet, ansvarlighet